header_baby_brokkoli_hånden

Små barns mat

Et barn som får morsmelk og/eller morsmelkerstatning, som virker fornøyd og går opp i vekt, trenger ikke noe annen mat før seks måneders alder. Både morsmelk og morsmelkerstatning, gir den energien og næringen som barnet behøver de første seks månedene (D-vitamin dråper anbefales som tilskudd til alle barn).

Introduksjon av mat

Ved 4-6 måneder er det vanlig at endel barn viser interesse for mat. Hvis foreldrene vil så kan de la barnet få små smaksprøver, små smakssensasjoner. Om barnet er veldig interessert kan det får smake daglig, men om interessen ikke er så stor, kan de smake en gang iblant. 

Rådet er et smaksprøvene skal være på størrelse med et kryddermål, slik at de ikke konkurrere med ammingen. I starten er det enklest at foreldrene tilbyr noe som har myk og litt løs konsistens fra sin egen tallerken. Det gjør ikke så mye at det er litt salt i de små smaksporsjonen, da det er en veldig liten mengde mat. 

Smaksporsjoner 

Når barnet er 6 måneder gammelt, anbefales det at alle barn tilbys små smaksporsjoner daglig. Mengden økes gradvis, slik at barnet lærer seg å spise. De første dagene er et par teskjeer nok. I tiden når smaksporsjoner introduseres, skal barnet fortsette med morsmelk/morsmelkerstatning, for at barnet skal få i seg nok energi og næring. Tilskuddsblanding (BabySemp 2) er tilpasset små barn fra 6 måneders alder, og inneholder bl.a. litt mer energi og jern for å tilgodese barnets økte jernbehov.

Det finnes ingen konkrete retningslinjer for hvor fort og hvor mye fast føde barnet skal ha fra barnet er 6 måneder gammelt. Her bruker vi si at det er barnets interesse for mat som styrer tempoet. I starten dreier det seg mest om at barnet skal venne seg til nye smaker og konsistenser. Deretter lærer de seg tyggebevegelsen, og foreldrene trenger ikke bekymre seg om introduksjon av fast føde går litt langsomt. 

Hvordan starter man med mat til små barn?  

På helsenorge.no finnes en liste over matvarer man skal vente med å gi til barnet er 1 år gammelt.  Utover et kan barnet prøve det meste av mat så lange maten har myk konsistens, slik at barnet ikke sette maten i halsen. Et tips er å starte med nøytrale, beske og litt syrlige smaker. Den søte smaken f.eks. frukt er ofte det som går lettest. Det finnes heller ingen anbefaling med tanke på hvilke matvarer man skal starte med, heller ingen anbefaling om når på dagen man bør tilby smaksporsjoner. Det viktigste er å velge et tidspunkt på dagen når barnet er opplagt og i godt humør. Foreldrene kan velge mellom hjemmelaget mat, middagsglass eller en kombinasjon. Vi anbefaler å tilsette 1 ts olje eller flytende margarin per porsjon hjemmelaget mat. Ferdigprodusert barnemat inneholder nok fett og her er det ikke nødvendig med noe ekstra. 

Glutenintroduksjon 

Helsedirektoratet gir anbefalinger om hvordan gluten skal introduseres under det første leveåret. Ifølge retningslinjene trenger man ikke starte tidligere med fast føde for å forebygge allergi. Foreldre skal heller ikke vente med å introdusere matvarer. Gluten kan introduserer som smaksporsjoner på lik linje som andre matvarer, men tidligst etter at barnet har blitt 4 måneder gammelt. Gluten skal introdusere langsomt, akkurat som andre matvarer. Det å starte med barnegrøt er en fin måte å introdusere gluten for barnet. 

Les mer på helsenorge.no om å starte med fast føde til babyen >>

Start med gluten – gjerne babygrøt  

Gluten kan introduserer ved at barnet får små mengder glutenholdig mat i løpet av uken. Det kan f.eks. være noen brødsmuler eller et par skjeer med grøt. Etterhvert som barnet vender seg til smaken, økes mengden med grøt.   

Våre babygrøt inneholder en liten mengde gluten, og derfor er det her en bra matvarer for introduksjon av gluten. 

Når barnet etterhvert spise vanlig mat kan man gjerne variere mellom glutenholdige og ikke-glutenholdige kornvarer.   

Det viktige jernet  

Jern er viktig for barnets intellektuelle utvikling og forståelse, samt for sikre dannelse av blod. Jern er et næringsstoff som et lite barn ofte får for lite av. Når barnet er 4–6 måneder gammelt tømmes de medfødte jernlagrene, og for å sikre jernbehovet trenger barnet gode kilder i kostholdet. Når barnet skal starte med fast føde, bør maten være rik på jern. Grøt, velling og tilskuddsblanding er beriket med jern. Helsedirektoratet anbefaler at barn gjerne får beriket babygrøt det første leveåret. Om barnet spiser vegetarisk eller vegankost anbefales det å fortsette med grøt til barnet er minst 2 år gammelt. 1 porsjon barnegrøt eller velling gir nesten 1/3 av dagsbehovet for jern. Barnet må trene på å spise vanlig mat med forskjellig konsistens og derfor er to grøtmåltider nok per dag.    

Bra kilder til jern og tips for å øke inntaket av jern

Mest jern finnes det i innmat og blodmat som lever og blodpudding. Det finnes også mye jern i kjøtt, egg og skalldyr. Mørkt kjøtt som okse og viltkjøtt har et høyere jerninnhold enn lyst kjøtt f.eks. kylling. Belgvekster som soyabønner, linser og kikerter er eksempler på vegetabilske matvarer som inneholder jern. Nøtter, frø og kjerner og tørket frukt er også vegetabilske kilder til jern. Det er vanskeligere for kroppen å ta opp jern som finnes i vegetabilske matvarer. Vitamin C vil øke opptaket av jern i vegetabilske matvarer. Vitamin C finnes først og fremt i frukt, bær, grønnsaker og potet. 

Matlagingstips

En gryte, suppe eller kjøttsaus som lages i en jerngryte tar til seg litt jern fra gryten, og matretten vil bli litt mere jernrik. Syrlige ingredienser som hermetiske tomater eller sitron, vil gjøre at enda litt mer jern blander seg med maten. Det viktigste er at barnet spiser variert og har matvarer i kostholdet som inneholder jern. 25% av jernet i det norske kostholdet kommer fra brød og kornvarer.