Forsker Ulrica Johansson forteller om studien
Vi har tatt en prat med Ulrica Johansson om OTIS-studien. Ulrica er ernæringsfysiolog og gastronom. Hun jobber for tiden med sitt doktorgradsstipendiat prosjekt på Instituttet for klinisk vitenskap innenfor pediatri og «Företaksforskerskolan» i Umeå. Ulrica forteller om sin spennende og viktige forskning i OTIS-prosjektet, som står for optimalisert tilleggskoststudie.
Fortell om det overgripende formålet med OTIS-studien?
Hovedformålet med studien er å sammenligne en nordisk proteinredusert tilleggskost, sammenlignet med den svenske kostholdsanbefalingen for spedbarn, og helseeffekt i alderen 4-18 måneder.
Vi undersøker vekstkurver, utvikling, ernæringsstatus, kroppssammensetning, utvikling av matpreferanser og aksept for mat, så vel som inntaket av frukt, grønt og annen mat over tid.
Hva var årsaken til at du har interesse for og ønsket å fordype deg i barns tilleggskost?
Jeg har jobbet som ernæringsfysiolog for barn og mitt hjerte brenner varmt for å forbedre barns helse. Jeg ble nysgjerrig på hvordan den første kosten i et barns liv kan ha langsiktige effekter på helsen. Jeg har både lest og hørt foredrag om hvordan smaksutvikling og introduksjon av mat hos små barn har effekter på helsen gjennom liver. Senere fikk jeg øynene opp for OTIS-studien og hvordan denne studien er sammensatt av både gastronomi, ernæring, medisin, miljø og psykologi. Det her passet meg bra siden jeg i tillegg til å være ernæringsfysiolog er utdannet kokk med en eksamen i gastronomi ved Universitetet i Umeå.
Hvilken kunnskap er det som savnes og som OTIS-studien ønsker å finne svaret på?
Det er først og fremst to spørsmål som bør besvares. Det første er om et proteinredusert nordisk kosthold med systematisk introduksjon av smaksporsjoner bestående av frukt, bær, belgvekster og grønnsaker, er bra for spebarnets helse over tid. Det andre er like viktig, og det er å evaluere de svenske retningslinjene for spedbarnsernæring, som barna i kontrollgruppen har deltatt i.
Ingen tidligere studier har evaluert hvordan disse rådene fungerer og hvordan de påvirker barns helse, og vi setter nå disse i relasjon til den nordiske proteinreduserte kosten. Det her gir ny overgripende kunnskap om både et proteinredusert nordisk kosthold, som vi tror er bra for spedbarnet og miljøet, og hvordan de nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring fungerer i dag. Dette er utrolig viktig kunnskap å sette søkelyset på!
Det finnes heller ikke studier av den nordisk kosten for spedbarn, og det er heller ikke tidligere gjort noen større studie, hvor man over tid måler ulike parameter hos barnet og familien som f.eks. utdannelse, omsorg etc. som kan påvirke barnet helse og inntak av forskjellige typer matvarer.
Den største forskjellen er at i dette nordiske kostholdet inngår sesongbasert lokale råvarer som etterlater mindre klimagassutslipp og dermed støtter opp under FNs bærekraftsmål. Den nordiske dietten vektlegger kortreiste bær, grønnsaker, sopp, urter, rotfrukter, belgvekster, frukt og vegetabilsk fett som rapsolje. Akkurat som de nasjonale kostholdsanbefalingene bygger også den nordiske dietten på et variert kosthold bestående av mye grønnsaker, frukt, høyt innhold av fiber, vegetabilsk fett, fisk og mindre kjøtt, salt, sukker og mettet fett. På den måten kan man trekke likhetstegn mellom de to diettene, men forskjellen ligger som sagt i valget av de nordiske sesongbaserte råvarer fremfor importert mat som banan, avokado og mango.
Dessuten vet man fra mange kostholdsstudier at mange barn, etterhvert som de blir litt større, ikke spiser den mengden frukt og grønt som anbefales. Her vil man gjerne se en endring, da disse matvarene inneholder stoffer som kan bidra til å påvirke helsen positivt og forebygge folkesykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt.
Hvordan ble de ulike fruktene og grønnsakene valgt til smaksporsjoner (f.eks. nepe og reddik)?
Smaksporsjonenes hensikt i den nordiske kosten var å gjenspeile at vi i norden har mange råvarer som inneholder en blanding av sure og bitre smaker. Disse smakene kan det være fordelaktige at barn allerede i 4-6 måneders alder får introdusert, da mottakeligheten for nye smaker ofte ikke aksepteres ved 1,5 års alder. I dag får barn oftest søte smaksporsjoner. Søte smaker er allerede innlært under fosterstadiet og trenger ingen tilvenning eller trening. Det ble derfor naturlig å benytte tyttebær, havtorn, tranebær, bringebær, som er unike for å utvikle barns smakspreferanser i en bredere utstrekning. Det vil de kunne dra nytte av senere i livet for å tilegne seg et variert kosthold bestående av mye frukt og grønt. Grønnsaken ble systematisk introdusert og først ut var erter som har en litt søtere smaksprofil. Etter erter beveget vi oss mot blomkål som er noe mer bittert og avsluttet med de mest utfordrende som nepe og daikon/reddik. Som sagt falt valget på nordiske grønnsaker som har en del bitre smaker, dette for å bidra til at barna utvikler er større smaksrepertoar, som de kan ta nytte av resten av livet. Mange av våre matpreferanser utvikles tidlig i livet, allerede første leveåret, og disse tar vi med oss videre. Vi synes også at det var artig å inkludere nepe for å lære foreldre om denne grønnsakens opphav, og at det er en gammel nordisk råvare.
Hvordan gikk det med familiene som fulgte smaksprogrammet i studien?
Da barna kom inn i studien hadde ingen av dem fått smaksporsjoner eller fast føde, og hadde kun fått morsmelk og/eller morsmelkerstatning. Når foreldrene synes at deres barn var klar for smaksporsjoner i alderen 4-6 måneder, fikk det utlevert smaksprogrammet inkl. skjema for å starte innlæring av smaker, som kalles «gjentatt eksponering». Foreldrene fikk 9 oppskrifter for å lage hjemmelagde smaksporsjoner, 5 ulike nordiske bær/frukt og 4 ulike nordiske grønnsaker. Oppskriftene var utviklet til en studie som jeg hadde gjort tidligere, og før jeg startet som doktorgradsstipendiat. Familiene måtte kjøpe inn samtlige råvarer, lage pureene, fryse ned, og mate barnet 3 ganger per dag, 24 dager i strekk. Hver smak ble gitt tre gange per dag, tre dager på rad. Deretter bytte til neste smak i skjemaet osv. Foreldrene måtte hver dag fylle inn informasjonen på en nettside om hvilke smaker barnet hadde fått, hvor mange teskjeer barnet hadde spist, om barnet vegret seg for smaksporsjonen, barnets ansiktsuttrykk, det vil si om barnet var glad, nøytral eller lei seg. Selvfølgelig var det mye arbeid for foreldrene å gjøre det det her systematisk i en hel måned, og vi etablerte derfor en lukket Facebook gruppe, som det var frivillige å melde seg inn i. På Facebook la vi ut videoer av når jeg laget oppskriftene til smaksprogrammet og fortellinger om råvarene. Jeg og studiesykepleier svarte fortløpende på spørsmål som kom inn. Vi opplevde at de fleste synes det var morsomt å følge smaksprogrammet, og systematisk gi barnet smaksporsjoner i tillegg til morsmelk og/eller morsmelkerstatning.
Hvordan vet man om et barn liker en smak når de ikke kan snakke?
De ser på foreldrene og de gaper igjen og igjen, og/eller strekker seg etter skjeen eller bøyer seg frem over bordet for å få mer. Iblant ler barnet oftest når smake er søt, men er smaken f.eks. bitter eller sur, skjærer de kanskje en grimas, grøsser, rynker nesen eller pannen, eller rister på kroppen. Men det trenger ikke bety at barnet ikke liker smaken, men heller at det er en ny opplevelse for barnet, og at de etterpå strekker seg etter skjeen eller gape for å få mer. Det er viktig at foreldrene er oppmerksomme på om barnet er nysgjerrig og interessert, til tross for at smaken er en annerledes opplevelse, enn f.eks. den søte smaken. Vi voksen gjør også grimaser når vi spiser noe surt eller bittert. Det betyr ikke at vi ikke liker smaken, men at smaken er annerledes, og slik er det også for små barn. Derfor er det lett å feiltolke spedbarn om man bare ser på ansiktsuttrykket. En smak som er vanskelige å lære barnet f.eks. surt eller bittert vil kanskje oppfattes som ”liker ikke” eller ”ikke bra” for barnet om vi bare ser på ansiktsuttrykket. Ved innlæring av nye smaker blir det viktig å observere om barnet svelger maten, strekker seg etter skjeen eller skålen. En søt smak gir ofte et smilende barnefjes, og foreldrene får da en bekreftelse på at de har gjort det riktige. Sure og bitre smaker derimot, gir andre ansiktsuttrykk, noe som gjør at mange foreldre unngår å introdusere disse smakene.
Hva er det morsomste med å jobbe med barna og familiene i studien?
Kontakten med familiene og får muligheten til å treffe barna og familiene på klinikken. Det er også fint å ha kontakt med dem via telefon eller e-post for å svare på spørsmål. Med barn må man ta ting litt på sparket, og det krevet en større grad av fleksibilitet av oss i teamet og av foreldrene, hvilket gjør arbeidet levende og krevende i en god miks. Jeg har vært med siden starten av studien og møtte derfor mange familier i begynnelse når vi skulle teste ut protokoll og se hvordan studiesykepleier jobbet osv., og det har vært morsomt å følge noen av disse barna. Barna har vokst fra 4 måneder til 12 måneder, og det skjer så mye i fantastisk i denne perioden av livet. Det at de plutselig springer rundt i gangen, når det nesten var i går at de lå i en vogn eller på et bryst. Vil også trekke frem at det er verdifullt at vi har så mange flotte og engasjerte foreldre, som er villige til å gjøre en enorm innsats for å bidra med lærdom og kunnskap. Jeg er så takknemlig for det arbeidet de har lagt ned for å bidra med ny kunnskap for barns fremtidige helse.
Hvilket resultat synes du er mest spennede så langt?
Først er det at smaksprogrammet inkl. skjema gikk så greit å gjennomføre, og at så mange av deltakerne klarte å gjennomføre det vi ønsket, selv om det var krevende for familiene. Også at vi kom frem til at barn i alderen 4,5-6 måneder klarer å spise alle smaker som nepe, tranebær, reddik og havtorn.
Det var altså ikke vanskeligere å introdusere de sure og bitre smakene enn f.eks. de søtere smakene som grønne erter eller eple. De spiste like mye av alt, og vegret seg ikke mer for smakene som var sure eller bitre. Det her bekrefter tidligere forskning, og at spedbarn ved 4-6 måneder har en stor toleranse for alle typer smaker i den her alderen.
Dessuten er vi veldig stolte av at vår hypotese sto seg, dvs. at barna i den nordiske gruppen spiste med frukt, bær, rotfrukter og grønnsaker i samtlige aldersintervaller (9-18 mnd), sammenlignet med kontrollgruppen som fulgte de svenske retningslinjene for spedbarnsernæring. Barna i den nordiske gruppen spiste tilnærmet ingen importert frukt og grønnsaker. Det at barna spiste med frukt og grønnsaker er et viktig funn, siden det er av stor betydelse for et mer bærekraftig kosthold som er bedre for miljøet og planeten.
Fortell om samarbeidet med Semper?
Siden 2013 har vi planlagt studien og hvordan den skulle gjennom førest, og det har vært et givene og spennende samarbeide. Jeg liker at vi alle ønsker å gjøre noe for å forbedre barns helse, og at vi kan dra nytte av hverandres kompetanse.
Jeg synes også det er veldig morsomt at så mange ønsker å lage hjemmelaget barnemat, men vi trenger også bra produkter på markedet. Siden det er miksen av alt som er viktig. Det at jeg får støtte fra Semper til mitt arbeide er kjent, og de har gitt rom for mine ideer. Utover det har jeg tilegnet med ny kunnskap om hvordan råvarene velges ut, og hvordan produktutviklerne utarbeider oppskrifter, basert på markedsavdelingens ønsker ut fra kontakten de har med forbruker.
Dessuten har jeg besøkt fabrikken i Götene, der mange av Sempers produkter produseres. Jeg vil gjerne fortsette på reiser med å utvikle bra barnemat og være stolt at jeg er endel av det her samarbeidet.
Har du noen forhåpninger til resultatene for fremtiden?
Jeg har flere ønsker som å gi tydeligere råd og anbefalinger når fast føde skal introduserer til spedbarn. Det er nødvendig med flere evidensbaserte studier som f.eks. kan bekrefte resultatene vi har kommet frem til. Ønsker også at resultatene kan føre til en bedre støtte for foreldrene rundt matintroduksjon, fra helsestasjonene og ernæringsfysiologer som jobber innen dette området.
Det er også nødvendig med flere gode oppskrifter på barnemat for spedbarn, og at det er behov for mere håndfaste råd om hvordan introduksjon av smaksporsjoner skal foregå. Vi har mange fine oppskrifter i studien, som jeg håper kan bli publisert i fremtiden, slik at flere kan få sjansen til å prøve de nordiske barnematoppskriftene. I tillegg er det behov for å utvikle barnematsprodukter med innslag av bitre og sure smaker for spedbarn.