Hva er STEP-metoden?

Inspirert av de fine resultatene fra OTIS-studien, har Semper utviklet en praktisk metode som kalles STEP-metoden.
STEP-metoden er nå tilgjengelig som app, som er en pedagogisk veileder for hvordan man systematisk kan introduserer grønnsaker og vegetabilske produkter i løpet av en 24-dagers periode.

Gode matvaner fra start

Målet med STEP, er å hjelpe foreldre steg for steg med å introdusere grønnsaker, frukt og bær allerede når barnet begynner med fast føde. Introduksjon av nye smaker gjøres med fordel når barnet begynner å interessere seg for mat, og når det såkalte smaksvinduet er åpent fra 4-6 måneders alder, og helt frem til barnet fyller 1 år.

En god start med sunne matvaner, påvirker helsene senere i livet. Det er derfor viktig å etablere gode matvaner hos barn helt fra starten av. De flesteland har anbefalingen for inntak av frukt og grønnsaker. Studier viser at barn i skolealder dessverre ikke kommer opp i de mengdene som anbefales.

Starter man tidlig med smaksmetoden, og fortsetter aktivt å servere grønnsaker, bær og frukt, vil sjansene øke for at barnet spiser mer av dette under det første leveråret og resten av livet.

Så går det till

I løpet av en 24-dagers period lar man barnet smake på 4 grønnsaker og 4 frukter/bær enligt ett särskilt schema.
De 24 dagene er inndelt i faser på tre dager.
I hver fase vil en spesiell grønnsak, bær eller frukt være i fokus – en del litt mer sure og bitre – og skal serveres tre ganger om dagen, tre dager på rad.
Det innebærer et hver ny matvare vil serveres totalt 9 ganger.

Hvordan skal vi tolke ansiktuttykket til barnet?

Iblant ler barnet oftest når smake er søt, men er smaken f.eks. bitter eller sur, skjærer de kanskje en grimas, grøsser, rynker nesen eller pannen, eller rister på kroppen. Men det trenger ikke bety at barnet ikke liker smaken, men heller at det er en ny opplevelse for barnet, og at de etterpå strekker seg etter skjeen eller gape for å få mer.

Det er viktig er å være oppmerksom på om barnet er nysgjerrig og interessert, til tross for at smaken er en annerledes opplevelse, enn f.eks. den søte smaken. Vi voksen gjør også grimaser når vi spiser noe surt eller bittert (f.eks. surt smågodt -sure føtter). Det betyr ikke at vi ikke liker smaken, men at smaken er annerledes, og slik er det også for små barn.

Dessverre kan en grimase som kommer etter en smaksprøve på en sur og bitter smak lett feiltolkes, noe som fører til at mange unngår disse smakene når fast føde skal introduseres. Det er viktig å observere om barnet svelger maten, strekker seg etter skjeen eller skålen, og ser ut til å være interessert i å smake mer osv. Snakk gjerne med foreldrene om hvordan de bør tolke ansiktsuttrykket til barnet når det får smake mer bitre og sure smaker.

OTIS-studien viser at vi kan få barna til å like mer grønnsaker, rotfrukter og frukt ved å introdusere sure og bitre smaker, når barnet viser interesser for mat i smaksvinduet. Derfor er det bra å følge nøye med!

For barnet

Det å ha gode assosiasjoner til grønnsaker og frukt, innebærer matvaner som senere i livet bidrar til en bedre helse. Eksempelvis reduseres riskikoen for typ 2 diabetes, fedme og hjerte- og karsykdom. Gjennom STEP kan litt sure og bitre smaker introduseres på en god måte, for å påvirke inntaket av grønnsak- og frukt på lengre sikt. Alt i tråd med de globale bærekratsmålene.

...og for planeten

Ved å øke inntaket av nærproduserte belgvekster, grønnsaker og frukt, bidrar vi til et sunnere kosthold og en mer bærekraftig produktsjon. I tråd med med FN:s globale bærekraftsmål for 2030.