En far som leker med barnet sitt.

Fettskolen

Hvorfor melkefett, og hva er det bra for? Vi tenkte vi skulle prøve å forklare det her.

Amming har fordeler og anbefales i utgangspunktet. Når morsmelken ikke er nok, eller hvis babyen ikke ammes helt eller delvis, brukes morsmelkerstatning etter konsultasjon med helsestasjonen eller helsepersonell.

Barn og fett

Barn under to år trenger mye mer fett i maten enn voksne. Dette er fordi barn vokser så raskt og kroppene deres utvikler seg mer det første året enn noen annen gang i livet. Å bygge et sterkt immunforsvar og lære å forstå og forholde seg til verden rundt deg er bare noen av tingene som et lite barn skal kunne gjøre første gang. Det stiller høye krav til mat, som derfor må være nærings- og energitett. Og inneholder selvfølgelig godt fett.

Bröstmjölkens fett - Semper Barnmat

Morsmelk fett

Så hvorfor melkefett? Melkefett finnes naturlig i både morsmelk og melk. Brystmelk er en unik ernæringskilde og består av hundrevis av stoffer, som laktose, melkefett, proteiner, vitaminer og mineraler som trengs for den raskt voksende babyen. I tillegg gir den naturlig beskyttelse mot infeksjon. Melkefettet i morsmelk utgjør 40 til 50% av babyens daglige energiinntak. Men melkefett gir ikke bare energi, men er viktig for babyens utvikling og vekst. De siste års forskning har vist at melkefett og dets komponenter også er viktige for utviklingen av nervesystemet og hjernen, og utviklingen av immunforsvaret.

Hvorfor er fett så viktig?

Mange vet at fett gir kroppen energi og lagres i fettvevet som en energireserve. Men fett har mange flere funksjoner i kroppen. Fettvevet isolerer og beskytter indre organer. Fett er også viktig for utviklingen av hjernen, nervesystemet, immunforsvaret og for hvordan mage og tarm fungerer. Spennende, ikke sant!

Fett er også nødvendig for at kroppen skal absorbere de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Gjennom mat får vi mange forskjellige fettsyrer. Noen fettsyrer kan dannes av kroppen selv, men andre som faktisk er viktige, må vi komme gjennom mat, for eksempel omega 3 og 6.

Barn under to år trenger mer fett i maten sammenlignet med voksne fordi barn vokser og utvikler seg så raskt.

Fett inneholder forskjellige fettsyrer I fettet vi spiser, finnes det forskjellige typer fettsyrer. De er delt inn i mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer.

  • Mettede fettsyrer finnes i animalsk fett, men også i visse vegetabilske fettstoffer som kokosfett.
  • Enumettede fettsyrer finnes i olivenolje og rapsolje, men også i mandler og avokado, for eksempel.
  • Flerumettede fettsyrer finnes hovedsakelig i vegetabilske oljer og i fet fisk. De flerumettede fettsyrene er i hovedsak delt inn i to grupper; omega-3 og omega-6.

Hva er melkefett?

Melkefett som finnes naturlig i morsmelk og kumelk inneholder både mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Melkefett inneholder millioner av små fettkuler. Midt i hver fettkule er en kjerne som inneholder fett (triglyserider). Kjernen er omgitt av et tynt skall eller en membran, kalt melkfettkulemembranen. Membranen inneholder en rekke aktive stoffer som er viktige for utvikling av nervesystemet, hjernefunksjonen og immunforsvaret.

En annen god effekt med melkefett er at risikoen for forstoppelse reduseres. Konsistensen av baugen blir mykere når et stoff som kalles beta-palmitat dannes naturlig når melkefettet brytes ned i kroppen. De bidrar til at det ikke er like vanlig at barn som drikker morsmelk har svak mage eller forstoppelse.

MFGM Mjölkfett - Semper Barnmat

MFGM - en fett smart membran

I både morsmelk og kumelk er det denne membranen rundt de små fettkulene. På engelsk kalles det Milk Fat Globule Membrane og forkortes derfor MFGM. På svensk kalles det melkefettkulemembran.

Membranen inneholder unike fettstoffer (fosfolipider, sfingomyelin og gangliosider) og proteiner (glykoproteiner), som kan bidra til beskyttelse mot sykdommer. Membranen inneholder også kolesterol, som er en del av cellens membraner og er nødvendig for utvikling av hjernen og nervesystemet.

Mage og melkefett

En nyfødts mage er ikke større enn en stor drue, men allerede etter 4 uker er den like stor som en tomat. Tarmene er heller ikke fullt utviklet ved fødselen, og dette er helt normalt. Babyens tarm må venne seg til den første maten (morsmelk eller morsmelkerstatning) som går, og det er ikke overraskende om babyen får litt knurring og urolig mage i begynnelsen. Det samme kan også skje når barnet får smake på litt mer vanlig mat omtrent 6 måneders alder og da er det heller ikke uvanlig at barnet blir litt forstoppet. Så de aller fleste mageproblemer som oppstår i løpet av spedbarnsåret, er helt normale og utgjør dermed en naturlig del av utviklingen. Små oppkast kan skyldes at magen ikke er fullt utviklet ved fødselen og at den lille magen ikke holder mye. Oppkast avtar vanligvis med økende alder.

Stoffene som finnes i melkfett hjelper også magen til å fungere skikkelig 

Gjennom melkefett kan babyen få i seg et spesielt stoff (beta-palmitat) som forbedrer kroppens absorpsjon av kalsium og fett og reduserer risikoen for forstoppelse. Barn som får morsmelk er ofte mindre forstoppede, og en årsak til dette kan være beta-palmitat. Ytterligere komponenter av melkefett (gangliosider) kan også bidra til å forbedre tarmfloraen.

Immunforsvaret og melkefettet

Det snakkes mye om at immunforsvaret er i magen, men er det virkelig sant? Vel, i dag antas det at en stor del, omtrent 75-80% av immunforsvaret er i mage og tarm, og at det er viktig å ha en god tarmflora fra fødselen. Det vi spiser i løpet av livet vil påvirke tarmfloraen og dermed også immunforsvaret. Immunsystemet er fullt utviklet allerede ved fødselen, men det er utrent. Allerede i tarmen til spedbarnet er gode tarmbakterier viktige for utviklingen av immunforsvaret og den modnes ettersom vi blir utsatt for infeksjoner og bakterier.

Melkefett inneholder også stoffer som bidrar til å bygge opp forsvaret mot ulike sykdommer

Aktive komponenter i melkfett (glykoproteiner og MFGM) er viktige for immunforsvaret og beskyttelse mot sykdommer, inkludert øreinfeksjoner hos spedbarn. MFGM har også vist seg å beskytte mot diaréssykdom hos spedbarn og små barn.

Hjernen og melkefett

Visste du at ...

  • Når barnet er to år, har hjernevolumet økt omtrent 4 ganger! I løpet av spedbarnsåret vokser hjernen utrolig mye. Da er det lett å forstå at babyens hjerne trenger dobbelt så mye energi som den voksne hjernen for å fortsette.

  • Mange vet at fiskeolje med langkjedet omega 3 er viktig for hjernens utvikling. Melkefett inneholder også en rekke forskjellige stoffer som er viktige for hjernens utvikling.

  • Brystmelk er rik på kolesterol, akkurat som melkfett og MFGM. Kolesterol er nødvendig for utvikling av hjernen og nervesystemet. Forskning viser at barn som får kolesterol fra melkefett kan få et lavere nivå av kolesterol i blodet som voksne, noe som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.

  • Andre komponenter i melkefett (MFGM og fosfolipider) har vist seg i studier å være viktige for utviklingen av nervesystemet og intellektet, den kognitive utviklingen forbedres. I melkefett er det således flere stoffer som er gode for utvikling av hjernen og nervesystemet. Et barns intellektuelle utvikling påvirkes av mange flere faktorer som oppvekstmiljø og gener.

De kompliserte ordene med fett

Her kan du lese mer om innholdet av fett og dets betydning for barnets utvikling.

Triglyserider: Triglyserider er fettstoffer som kroppen bruker til å lagre energi. Den største andelen fett i morsmelk og melk består av triglyserider.

Lipider: Et annet ord for fett er lipider. Eksempler på når ordet brukes er når vi snakker om for eksempel fosfolipider.

Fosfolipider: Melkefett inneholder en bestemt type fosfolipider som er viktige for hjerneceller og kan ha en positiv effekt på nevrologisk utvikling

Sfingomyelin: Sfingomyelin er et fosfolipid som ikke finnes i vegetabilsk fett, men bare i melkefett og som er veldig viktig for hjerneceller, sentralnervesystemet og nevrologisk utvikling.

Gangliosider: Gangliosider utgjør en stor del av fosfolipidene i nervesystemet og omtrent 10% av hjernens fettinnhold består av gangliosider. Blant annet er de en del av cellens membraner og er viktige for utviklingen av nervesystemet, gastrointestinale systemer og immunforsvaret. Gangliosidene kan også bidra til å forbedre tarmfloraen.

Kolesterol: Kolesterol tilhører en gruppe fettstoffer som kalles steroler, og morsmelk er rik på kolesterol. Kolesterol er nødvendig for utvikling av nødvendige kroppsfunksjoner, inkludert hjernen og nervesystemet.

Glykoproteiner: Glykoproteiner er, som navnet antyder, proteiner (med en karbohydratdel) som er en del av kroppens cellemembraner og bidrar til flere viktige funksjoner som immunsystem og beskyttelse mot sykdom.

Beta-palmitat: Den vanligste mettede fettsyren i melk er palmitinsyre. Når palmitinsyre fra melk brytes ned, dannes beta-palmitat som bidrar til opptak av kalsium og fett som kan redusere risikoen for forstoppelse.

MFGM: Skallet rundt melkefettkulen, MFGM (melkfettkulemembran) finnes naturlig i melk og morsmelk og inneholder igjen fosfolipider som sfingomyelin, gangliosider, så vel som glykoproteiner og kolesterol.

Omega-3 og 6: Omega-3 og 6 er såkalte essensielle (vitale) fettsyrer og er nødvendige i alle kroppens celler og for at hjernen skal utvikle seg normalt, men er også viktig for visjonen.