Header Baby - baby sleeping

Melkeproteinallergi og laktoseintoleranse

Melkeproteinallergi og laktoseintoleranse hva er forskjellen? Har din baby eksem, diarré eller vondt i magen? Da kan det være melkeproteinallergi. Nu kanske du tänker på laktosintolerans och ja, det är ett väldigt vanligt missförstånd. Men faktum är att det är två vitt skilda saker!

Hva er melkeproteinallergi?

Melkeproteinallergi er en allergi hvor kroppen ikke tåler protein som finnes i melk, til forskjell fra laktoseintoleranse hvor kroppen ikke kan bryte ned melkesukkeret i melken. Et barn som har melkeproteinallergi kan ikke drikke melk og spis melkeprodukter. Mindre enn 3% har melkeproteinallergi. Det er nesten bare små barn som har det. En liten trøst er det at barnet mest sannsynlig vil vokse av seg allergien før skolealder. 

Men hvordan vet jeg med sikkerhet at det er melkeproteinallergi?

Den eneste måten er å ta bort melk og melkeprodukter fra kostholdet i en til fire uker. Det gjøres i samarbeids med helsestasjonen. Etter det må barnet få melk igjen, og kommer problemene igjen stilles diagnosen melkeproteinallergi. I helsetjenesten kalles det her eliminasjon- og provokasjonstest. En liten andel barn kan også få stilt diagnosen ved hjelp av en blodprøve, men det fungere bare om man har en viss form av allergien. 

Kløende øyne og oppkast – følg med

Det er vanlig at melkeproteinallergi oppdages når barnet starter med morsmelkerstatning eller grøt. Om du spiser melkeprodukter og ammer barnet ditt vil babyen få i seg små mengder kumelk gjennom morsmelken. Barnet kan derfor også få symptomer via morsmelken, men det er ikke så vanlig. Hos noen barn som blir ammet viser allergien seg først, etter første porsjon med grøt.

De vanligste plagene kommer på huden,  i magen og tarmen. De fleste som får melkeproteinallergi får minst to symptomer samtidig:

  • Eksem 
  • Nässelutslag
  • Oppkast
  • Diarré
  • Vondt i magen
  • Forstoppelse
  • Ingen appetitt
  • Barnet går ikke opp i vekt som det skal
  • Barnet skriker mye
  • Blod i avføring
  • Røde og kløende øyne, som kommer av at barnet har fått melk på hendene og klør seg i øynene.


Barnet kan også få symptomer i luftveiene, men det er lite mindre vanlig:

  • Snue
  • Hoste
  • Astma
  • Vanskeligheter medå puste

6 sannheter og myter om melkeproteinallergi

Kommer barnet til å få svakt skjelett når det ikke drikker melk? Det finnes mange myter om melkeproteinallergi. Barnelege Staffan Berglund forklarer og svarer.

Påstand: Barnet kommer til å få svakt skjelett når det ikke drikker melk

Svar: Det kan være vanskelig å få i seg nok kalsium når man ikke drikker melk. Et barn som ikke spiser og drikker melkeprodukter , trenger ekstra fokus på kostholdet og ta tilskudd av kalsium. Få råd av klinisk ernæringsfysiolog.

Påstand: Melkeproteinallergi vokser man av seg

Svar: Det stemmer faktisk for nesten alle. Omtrent 75% av barna har vokst av seg melkeproteinallergi innen tre års alder, og 90% er kvitt allergien når de starter på skolen. Selvom det her innebærer litt ekstra arbeid, kan det vært deilig å tenke på at allergien mest sannsynlig forsvinner etter hvert. Hold kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog og test  med melk innimellom for å se om barnet har vokst av seg allergien. 

Påstand: Kolikk kommer av melkeproteinallergi

Svar: Slik kan det vært, men det er bare en liten andel av kolikk-barna som får påvist melkeproteinallergi. Man vet ikke helt sikkert hva kolikk kommer av. Her kan du lese mer om hva du kan gjøre om du mistenker at babyen din har kolikk.

Påstand: Om barnet ikke blir bedre på til tross for melkeproteinfri kost, skal man også ta bort soya og egg

Svar: Om symptomene ikke forsvinner til tross for en melkeproteinfri kost er barnet mest sannsynlig ikke allergisk mot melkeprotein. I steden for å fjerne flere matvarer bør man heller ta kontakt med lege for finne ut hva som forårsaker problemene.  Mest sannsynlig er det noe annet enn allergi.

Påstand: Et barn som har melkeproteinallergi skal ikke få i seg noe melk

Svar: Gitt at man utreder om barnet er allergisk mot melkeprotein skal kosten vært helt melkeproteinfri.

Påstand: Om det finnes melkeproteinallergi i slekten er det like bra å starte med melkefri kost med en gang

Svar: Det stemmer at risikoen for å få melkeproteinallergi øker om man har slektninger med allergien, men det gjelder alle allergier. Men det trenger ikke gå i arv, så det beste er å teste ved å gi barnet melkebasert morsmelkerstatning eller at den ammende mamma'n drikker melk.  Diagnosen bør uansett stilles av lege.

Bebis dricker ur pipmugg

Kostråd: Ammende mamma med barn som har melkeproteinallergi

Reagerar ditt barn på spor av kumelk i morsmelken? Om du ikke har noe erfaring med et kosthold uten melk, gir vi her noen enkle råd:

  • Unngå kumelk, melkeprodukter  og produkter som inneholder kumelk. F, eksempel smør, yoghurt, ost, fløte og is. Tenk på at det kan finnes melkeprotein i produkter som brød, pølse, leverpostein. Unngå produkter som kan myse/myseproteine i ingredienslisten.
     
  • Velg også bort melk fra geit og får, siden det også kan gi en allergisk reaksjon. Erstatt kumelk med plantebasert drykk som f.eks. havremelk.
  • En bra idé kan vara att höra av sig till en dietist som kan ge kostråd och tips.
     
  • Det kan være vanskelig å komme opp i den daglig anbefalte mengden med kalsium, og du trenger mest sannsynlig ta daglig tilskudd av kalsium. Kan du får time hos klinisk ernæringsfysiolog kan det vært smart!

Blander du sammen hva som er melkeproteinallergi og hva som er laktoseintoleranse?

Du er ikke alene. Lege Staffan Berglund reder ut några frågetecken.

Hva er forskjellen på laktoseintolerans og melkeproteinallergi?

Svar: Allergi mot melkeprotein og laktoseintoleranse er to helt forskjellige ting. Laktoseintoleranse innebærer at man ikke kan bryte ned melkesukker (laktose). Kroppen klarer ikke bryte med melkesukkeret skikkelig, som fører til at man får luft og løs mage. Ved melkeproteinallergi reagerer immunforsvaret på melkeprotein, og man derfor ikke spise eller drikke kumelkeprodukter, selv ikke de laktosefrie.

Er det mullig å se om barnet mitt har laktoseintoleranse eller melkeproteinallergi?

Svar: Melkeproteinallergi kommer gjerne når man er liten, men laktoseintoleranse kommer gjerne litt senere i livet, og er uvanlig blant norske nordmenn. Man regner med at  4-10% av alle voksen i Norge er laktoseintolerante, og de fleste av disse har sitt opphav fra andre land enn Skandinavia. Laktoseintoleranse gjør at man får luft og løs mage, mens melkeproteinallergi også kan gi andre symptomer - for eksempel eksem og utslett.

Hvor finner man melkeprotein og laktose?

Svar: Melkeprotein finnes i alle meieriprodukter som er basert på kumelk. I dag finnes det mange alternativ til melk, for eksempel plantebasert drikke. Søk gjerne råd hos klinisk ernæringsfysiolog .  Laktose er et sukker som det er mulig å fjerne fra vanlig kumelk, og det finnes en rekke laktosefrie alternativer i butikken.

Kan man forebygge melkeproteinallergi eller laktosintolerans?

Svar: Dessverre er det ikke mulig å forhindre at noen får melkeproteinallergi eller laktoseintoleranse. Ikke med den kunnskapen man har i dag i all fall.

Er det farlig å få i seg laktose eller melkeprotein?

Svar: Det er aldri farlig å få i seg laktose for en person som er laktoseintolerant, men man kan få mageknip og andre reaksjoner. Om man har en har en alvorlig melkeproteinallergi kan det være alvorlig å få i seg melkeprotein, i de værste tilfellene kan man få  pusteproblemer, oppkast og blod i avføringen.

Hvordan kan man vite at man har vokst av seg melkeproteinallergien?

Svar: Man tester regelmessig hver tredje måned ved å gi barnet melk. Det kalles for provokasjon. Om det gir plager har man allergi fortsatt ellers har man vokst den av seg. Laktoseintoleranse kan man dessverre ikke vokse av seg.

Liten bebis - Semper Barnmat

Hvilken morsmelkerstatning skal jeg velge?

Om barnet ditt er melkeproteinallergiker ska du unngå vanlig morsmelkerstatning, grøt og velling siden disse inneholder melk.

  • På apoteket finnes melkefrie morsmelkerstatninger. De gir samme nærings som kumelkbaserte morsmelkerstatninger.
     
  • Om du har ett litet barn som har fått diagnosen melkeproteinallergi skal du få melkefri morsmelkerstatning på blå resept.
     
  • Spør på helsestasjonen eller lege om du er usikker på hva som gjelder.

Da  skal du søke legehjelp

Som foreldre kjenner du ditt barn best! Om du har mistanke om at det er noe som ikke stemmer, finnes det hjelp å få.

  • tror du at barnet ditt er allergisk for melkeprotein skal du ta kontakt med helsestasjon eller lege.
  • Om barnet ditt har minst to symptomer på melkproteinallergi kan du kontakte helsestasjonen eller lege.
  • Om ditt barn har fått i seg melk og får alvorlig symptomer- ring 112.  Alvorlige symptomer er pustebesvær, kraftig oppkast eller at barnet virker veldig sløvt.
  • Kontakt helsestasjon eller lege om barnet har diagnosen melkeproteinallergi og plagene ikke går over, til tross for at babyen ikke får i seg melkeprodukter.


Her kan du få hjelp

Ved å ringe den lokale legevakten kan du få råd og veiledning hele døgnet. De hjelper deg med å bedømme symptomene som babyen har og om det er behov for akutt legehjelp. Oppsøk helsestasjonen og søk hjelp og råd hos helsesykepleier og lege. På Facebook-grupper og familieforum på internett kan du få verdifulle tips og støtte fra andre som er i samme situasjon som deg.

Kilder: Staffan Berglund, Helsenorge.no.