Header Baby - green food

Barnets mat det første leveåret

Naturlig god mat tilberedt av de fineste ingrediensene. Ingen rare råvarer, ingen snarveier, ingen problemer. God, næringsrik mat servert fra glass barnemat eller fra klemmepose. Ingen konserveringsmidler selvfølgelig. Maten blir bevart ved trykkkoking. Derfor kommer det et "klikk" når barnematglasset blir åpnet. Naturlige ingredienser, som saftige Nantes-gulrøtter, autentisk italiensk pasta og solmodne tomater. Helt uten sukker, aromaer og andre rare tilsetningsstoffer. Noen kaller det barnemat. Vi kaller det veldig god mat, ganske enkelt.

Spørsmål: Hvorfor er vitamin D så viktig for små barn?

Svar: Vitamin D er viktig for utviklingen av ditt barns skjelett og for immunforsvaret. Det fremmer nemlig opptak av kalk, som er det skjelettet og tennene er laget av. Hvis ditt barn ikke får nok vitamin D kan barnet få dårlige tenner, nedsatt vekst og myke knokler (rakitt).

Det er få gode kilder til vitamin D i kostholde og sollys er den viktigste kilde til vitamin D. Siden babyer og små barn ikke skal oppholde seg i direkte sollys dannes ikke så mye vitamin D i huden. Selv om morsmelk og morsmelkerstatning og grøt inneholder vitamin D vil det ikke det være nok til å dekke behovet. Et spedbarns lager av vitamin D rekker til de er 1-2 måneder gamle. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at spedbarn skal ha tilskudd av vitamin D på 10 mikrogram daglig fra de er 4 uker gamle. Du kan gi barnet tran eller D-vitamin dråper.

Spørsmål: Mitt barn er 4 måneder og viser allerede interesse for maten vi spiser. Er det for tidlig å begynne å gi henne små smaksprøver?

Svar: Det er slett ikke unormalt at ditt barn allerede nå begynner å interessere seg for maten dere spiser. Faktisk er det mange som forsiktig blir introduseres til annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning  når barnet er rundt 4 måneder. Barnets tarmfunksjon vil etter 4 måneder så velutviklet at det ikke er noen fysiologisk hindringer for å introdusere annen mat. Fortsett med ammingen eller gi morsmelkertatning siden det i denne alderen fortsatt er denne maten som gjelder. Amming kan du fortsette med så lenge det fungere og barnet er interessert. Det er vanlig at barnet begynner å miste interessen for ammine i perioden mellom 9-11 måneder.

Det er svært viktig at den første maten dere gir barnet er myk og jevn, f.eks grøt eller grønnsaker som du moser. Du kan også kjøpe produkter i butikken, men husk at det skal være beregnet for 4 måneder gamle barn. Grøt fra 6 måneder kan også benyttes som startgrøt. Ellers kan du gi babyen det meste av fruktmos og grønnsaksmos. Små brødsmuler kan også forsøkes.

Hvis du vil gi barnet noe det selv kan spise så er bløtkokte gulrøtter, innmaten av en agurk eller en moden avocado noen gode matvarer å starte med. Men siden barnet fortsatt er så lite så kan han/hun lett svelge feil eller sette maten fast i halsen. Følg derfor nøye med på barnet når det spiser og la aldri barnet sitte uten oppsyn under måltidet.
 

Spørsmål: Når kan barn begynne å spise kjøtt?

Svar: Du kan begynne å servere kjøtt og fisk når ditt barn er ca. 6 måneder gammelt. Du kan f.eks. servere kokte kjøttboller eller dampet fisk som du i starten moser og senere hakker med en gaffel så konsistensen blir litt grovere. Innmaten av en fiskekake (uten den harde stekehinnen) og kjøttsaus bruker også å være et slaget - all slags kjøtt og fisk er bra så varier gjerne så mye som mulig.
 

Spørsmål: Skal jeg gi barn vitaminpiller?

Svar: I barnets første leveår anbefaler Helsedirektoratet at det gis tilskudd av vitamin D på 10 mikrogram daglig fra barnet er 4 uker. Rett og slett for å få nok av nettopp vitamin D. Hvis ditt barn er friskt, spiser variert og har en normal appetitt behøver det ikke andre tilskudd. God variasjon i matveien vil vanligvis dekke behovet for vitaminer og mineraler. Hvis det er vanskelig å få barnet til å spise nok kan det være lurt å ta en prat med helsesøster om det er behov for tilskudd av vitaminer og mineraler bl.a. jern.  

Fra barnet er 1 år hender det at barnet ikke vil ha tran og da kan det være smart å gi halv dose tran (2,5 ml) blandet med Sanasol/Nycopluss multi (5 ml) for å sikre en mer variert vitamintilførsel samtidig som barnet får litt bra fett. Småspiste barn og barn med ensidig kosthold kan en multi vitamin- mineraltilskudd velges. Pass på at det er vitamin D (7,5- 10 µg) i det du velger. Velger du å gi ditt barn vitamintilskudd er det viktig å huske at vitaminpiller ikke kan erstatte eller redusere inntak av en sunn og variert kost.

 

Spørsmål: Bør barnet mitt spise rå gulrotstaver?

Svar: "Harde" grønnsaker, som f.eks. gulrøtter skal serveres grovt revet til barn under 3 år.

Frukt og grønt skal tilpasses det enkelte barns alder og utvikling. Til de helt små barna kan man bruke modne frukter som kan moses med en gaffel, rives på rivjern eller kokes til grøt/mos. Bruk både friske og frosne frukter og bær for variasjonens skyld – husk at frosne bær skal kokes før de moses. De "harde" grønnsakstypene som f.eks. gulrot, blomkål og brokkoli kokes til de yngste barna, mens barn som kan tygge kan spise dem rå når de er kuttet i små stykker/strimler eller er grovt revet.

 

Spørsmål: Hva er alternativene til en 1½-åring som ikke vil spise brød?

Svar: For å hjelpe litt på veien kan vi dele maten inn i matvaregrupper. For at barnet skal spise variert velges litt fra de ulike gruppene:

1. Brød, gryn og poteter, ris og pasta.

2. Frukt og grønnsaker.

3. Kjøtt, fisk, melk, ost og egg.

4. Litt fett.

Når barnet ditt spiser flere matvarer innenfor de forskjellige gruppene spiser det variert, dvs. at barnet skal spise forskjellige slags grønnsaker og frukt osv.
Som du kan se ligger brød i samme kategori som gryn/korn, poteter, ris og pasta, så du har mange andre muligheter enn kun å servere brød til lunch.
Du kan evt. servere middagsrester hvis dere har noen rester fra dagen før. Ellers kan det kanskje være en idé å tilby maten etter taco metoden" dvs. små porsjoner av matvarer i forskjellige skåler eller avskilt på en tallerken. Det kan f.eks. være små skåler med:

- paprika

- blomkålsbuketter

- fiskekake (i små biter som snacks)
- spekepølse i skiver
- kokte pastaskruer
- kokte poteter
...og alt mulig annet som du kan finne på og som du vet at barnet ditt liker eller kan like. Hjemme hos oss handler det noen ganger like mye om hvordan maten tilbys som hva som serveres. Det kan noen ganger være litt mer fristende med et lekkert anrettet måltid enn en vanlig brødskive med leverpostei. Ikke noe galt med leverpostei, siden barn ofte elsker det, men stikkes brødet ut i figurer med en pepperkakeform ( stjerne, hjerte, juletre) glir ofte maten raskere ned.

Når barnet begynner i barnehagen sitter barna gjerne sammen rundt et bord, spiser frokost/ lunch og hygger seg. Det skjer ofte at barna både prøver og spiser mer variert etter de har begynt i barnehagen da de ser på hva de andre spiser og de tar etter hverandre. Ofte kan det være slik at barnehagen kan melde om at barnet er så flink til å spise  spise alle mulige retter, retter dere kanskje har forsøkt hjemme uten suksess. Barn er sosiale og foretrekker å spise sammen med familien,  så spise litt sammen med barnet og se om det eventuelt hjelper på lysten hans til å spise brød.

 

Spørsmål: Hvor mange rosiner bør barn under 3 år kunne spise i uken?

Svar: Små barn under 3 år bør ikke spise mer enn ca. 50 gram rosiner i uken mens større barn kan spise mer. 50 g rosiner svarer til ca. 3 av de små pakker rosiner som barn ofte får med i matpakken eller som mellommåltid. Det er ingen forskjell på om rosinene er økologiske eller vanlige. Det er ikke de samme problemet med annen tørket frukt.

 

Spørsmål: Kan små barn spise hele nøtter og lignende?

Svar: Man bør ikke gi hele nøtter, mandler, peanøtter (jordnøtter), popcorn, rå gulrøtter og lignende til barnet før det er minst 3 år avhengig av barnets utvikling og evne til å tygge maten. Grunnen er at de lett kan sette seg fast i halsen og i verste fall medfører risiko for kvelning. Disse matvarer kan gjerne serveres i blendet/hakket eller revet form og kan tilsettes f.eks. i grøt og supper eller som pynt til frisk frukt. Peanøttsmør kan brukes på brødskiva.

 

Spørsmål: Kan dere anbefale noen gode mellommåltider?

Svar: Mellommåltidenes størrelser avhenger som regel av hvilken tid på dagen det er. Men hvis det skal være et lett måltid er det godt med litt frukt, f.eks. eple- eller pærebiter uten skall, banan som barnet enten kan bite av eller gi i mindre biter. Kalde godt kokte gulrøtter eller agurk uten skall i staver, som barnet kan holde selv er en annen mulighet. Ellers kan du prøve med litt brød enten uten noe på eller med litt smøreost eller most avokado.

Du kan også prøve most frukt hvis barnet heller vil spise maten med en skje. Til lunsj kan du prøve med grovere brød i små biter med forskjellig pålegg alt etter hvor lang tid dere har vært i gang med overgangskosten. Barnet kan være klar for å tygge litt mer og derfor kan små biter av grovbrød være et hit. Du kan så variere pålegget alt etter hva barnet liker, men ikke vær redd for å prøve nye varianter av pålegg.

Ellers finnes det grøt i klemmeposer og Green Smoothie. Grøt i klemmepose er et praktisk og lettvindt mellommåltid. Gi gjerne grøten på skje.

 

Spørsmål: Hvor mye melk og meieriprodukter anbefales til et barn over 1 år?

Svar: Fra og med 1 årsalderen bør den totalt melkemengde et barn drikker, dvs. melk og yoghurt, være ca. ½ liter om dagen. Det er ikke nødvendig at barnet drikker nøyaktig ½ liter om dagen, men det bør minimum få 3½ dl (350 ml ) hver dag. Helsedirektoratet anbefaler at det daglige inntake av melk/yoghurt ikke bør overstige 5-6 dl,  for å sikre at barnet får nok jern. Melk fyller opp i en liten mage og kosten kan fort ikke bli variert nok om barnet drikker for mye melk. I tillegg til at melk er en god kilde til kalsium er melk den viktigste kilde til jod. Melk og melkeprodukter bidrar med forskjellige næringsstoffer, og det er derfor utelukkende positivt å gi barnet melk/ yoghurt i passe mengde fra 1 års alder.

 

Spørsmål: Påvirker vi selv våre barn til å bli kresne?

Svar: Den danske forskeren, Helene Hausner, har nettopp avsluttet et stort forskningsprosjekt omkring hva spedbarn kan smake og hvordan det er mulig å hjelpe sine barn til og like flere forskjellige smaker.

Hennes forskning viser at barnet kan smake både søtt og surt allerede når det ligger i mors mage. Det er derfor viktig å være oppmerksom på å spise variert, og gjerne også krydret mat gjennom hele graviditet. På denne måten kan barnet venne seg til ulike smaker og dufter.

Hvis du ammer er det en av fordelen at  spedbarnet kan lukte og smake det mor spiser via morsmelken, spesielt grønnsaker og krydder. Allerede de første månedene preges og utvikle barnets smakssanser.

Fortvil ikke om dere er over ammestadiet når dere leser dette. Mye tyder på at jo flere forskjellige matvarer barnet spise og smake på i 1½-2 års, jo lettere er det å få de til å spise variert senere. Den kresne periode starter ofte først i 2-års alderen.

Når et barn er mottakelig for å smake på ny mat vil selvfølgelig varierer fra barn til barn. Det kan virke som om perioden fra 5 til 7 måneder er et godt tidspunkt å la barnet prøve forskjellige smaker. Venter du for lenge med å starte med overgangskosten vil mange oppleve at det tar lenger tid og er vanskeligere å få barnet til og spise vanlig mat. Det krever en motorisk utvikling av barnets tunge for å kunne gå fra å suge til og tygge mat. Spesielt rundt 4-6 måneder er barnet klar til å ta denne utfordringen. Benytt derfor dette smaksvinudet til å introdusere nye smaker.

Er barnet allerede eldre enn 1½ - 2 år finnes andre gode råd for å unngå kresne barn:

  • Sørg for at det er en god stemning rundt bordet. Måltidet er en sosial aktivitet så det er en god idé å spise sammen.
  • Barns appetitt er svingende og de spiser ikke alltid samme porsjoner med mat. Det er viktig at de selv får lov å regulere i forhold til metthetsfølelse så aksepter når de f.eks. snur seg vekk. Vi voksne velger maten barnet skal spise, barnet velger selv hvor mye det vil spise. 
  • Unngå å gi barnet særbehandling. Barnet skal spise det samme som resten. Det er en god idé at ha noen av barnets favoritter på menyen et par ganger i uken.
  • Vent med å eventuelt gi barnet kaker eller dessert siden det fort kan ta opp plassen til den bra maten
  • Det kan ta lang tid å endre et barns spisevaner, så ha tålmodighet og server den samme retten/matvaren flere ganger. Kanskje må barnet smake minst 15 ganger før barnet har vent seg til en ny smak.

Å si at vi som foreldre påvirker våre barn til å bli kresne er kanskje å overdrive litt, men vi må hjelpe barna våre (og ikke minst spare oss selv for en masse konflikter) ved å introdusere dem for mange forskjellige matvarer tidlig.

En kort oppsummering:

  • Det er en veldig god idé å introdusere most mat i 4-6 måneders alderen.
  • Jo mer de har smakt på frem til 2 årsalderen, desto mer spiser de i den kresne perioden og senere i livet.
  • Vi foreldre kan gjøre oss selv en stor tjeneste ved å være oppmerksomme på at barna våre spiser så variert som mulig så tidlig i livet som mulig.